PROSJEKTET
VEIENE FRA ROMA

OM STIFTELSEN

DET NORSKE INSTITUTT I ROMA

KURSTEMAER

KURSANSVARLIG

KONTAKT OG PÅMELDING

REISEBREV

EKSEMPEL PÅ KURSPORGRAM

ROMA OG IBSENS DIKTNING...

Torsdag:

Ibsen, middelalderen og middagen i Trastevere

Som Ibsen gjorde de første dagene etter ankomsten til Roma drar også vi til Trastevere, til "På den andre siden av Tiberen". Etter innsjekk på hotellet møtes vi på Det norske institutt (Viale xxx Aprile 33) på høyden Gianicolo som ligger inntil den gamle bydelen og med utsikt over Romas taklandskap. Korte foredrag vil spisse problemstillingen: Hvorfor foretrakk Ibsen i sin lange utlendighet Roma og Italia? Var det leveviset som tiltrakk med sitt folkeliv, dagsrytmen og klimaet? Eller var det byen, historien og kunsten, eller begge deler? Og hva bragte han "hjem" i sin diktning fra disse erfaringene? 
Deretter vandrer vi ned til middelalderstrøket rundt S. Maria in Trastevere som med "Mosaiken og den middelalderlige Malerkunst"  kommenteres av Ibsen med hengivelse.
Felles middag på et lokalt stamsted.

Fredag:

Ibsen, antikken og Michelangelo

Dagen er viet Ibsens forhold til det klassiske i antikken og det dramatiske i barokken og  starter på Kapitolhøyden. Kollen var de gamle romernes gudehøyde og målet for triumftogene gjennom byen opp til Jupiter-tempelet på toppen. Med sitt hvelvede gulv, keiserlige rytterstatue og høye veggpilastre møter vi en mektig scenografi signert Michelangelo. Og bak fasadene ligger Kapitolmuséene med antikke portretter og skulpturer, alt besøkt av Ibsen.
Forum Romanum er fra tiden som er beskrevet i "Kejser og Galilæer", og var et  samlingssted for politikk, handel og dagligliv. Her ligger folkets talerstol, Senatet, triumfbuene og æresmonumentene, og i enden av det dype ruinområdet ruver Colosseum som en krum oval om blodarenaen i midten.
Vi avslutter i San Pietro in Vincoli med Michelangelos kraftige Moses-statue som Ibsen etterhvert fikk et spesielt forhold til. Den var nok med på forme dikterens syn på Michelangelo som en "åndsbror": Alltid sterk, kompromissløs og klar til å kjempe for sine idéer.  
 
Lørdag:

Ibsen, Bernini og Peterskirken
Etter først å ha besøkt den franske kirken med malerier av Caravaggio, går vi til Piazza Navona med flodfontenen av Bernini som er et av verdenskunstens mest sublime uttrykk for religiøs propaganda og barokk plastikk. Deretter starter vi pilegrimsferden til Peterskirken langs Via Coronari, krysser Ponte S. Angelo med espaliéren av Berninis marmorengler og stopper foran paveborgen Castel S. Angelo. Her kommenteres bro-temaet i Ibsens diktning og bakgrunnen for Ibsens spesielle forkjærlighet for Berninis formverden, som var stikk i strid med samtidens oppfatning. De religiøse symbolene intensiveres langs ruten og fortsetter inn i paradegaten som ble anlagt symmetrisk av Mussolini frem mot Petersplassen. Vandringen inn i kirken og fremover til under himmelkuppelen fortetter hele kristendommens idéprogram. Det starter med forplassen som innfattes av søyler og helgener, fortsetter gjennom det mektige langskipet og ender under den enorme kuppelen som kroner over Fiskerens grav. Det var her en sommerdag i 1865 Ibsen fikk sin "Brandske" visjon: "..-og der gik der med engang op for mig en sterk og klar Form for hvad jeg havde at sige." 


Litteratur: Thomas Thiis-Evensen: "Europas arkitekturhistorie - fra idé til form", Gyldendal norsk forlag, Oslo 1995. 

Tilbake






Ibsen som ung




Moses av Michelangelo fra S. Pietro in Vincoli.

Colosseum sett fra luften


Sidene er utformet av

Stiftelsen Veiene fra Roma
Postboks 1158 Sentrum

0107 OSLO
Tlf: 22 93 60 00
Org. nr. 989 872 036
Stiftelsen Veiene fra Roma © 2006