Romas monumenter og det humanistiske aspekt:

Romas historie viser hvordan menneskeskjebner er avhengige av de idéene samfunnet er tuftet på. I arkitekturen synliggjøres målestokken for hva dette  kunne  bety for enkeltmennesket. Templer, kirker, monumenter og idrettsanlegg var alle formet som kunstverk rettet mot dagliglivet, og at enkeltmennesket derved kunne rotfestes i lojalitet til byen og dens rolle i verden. Arkitekturen skulle altså tilfredstille ikke bare praktiske behov, men like mye estetiske og psykologiske slik at omgivelsene kunne gripe den enkelte og gi en opplevelse av mening.       

(Særlig for interesserte innen jus, etnologi og humanitært arbeid)